Sjalusi er en følelse som vel de fleste mennesker opplever av og til. Det er ikke noe spesielt for barn. Sjalusi kan være både smertefullt og vondt, men det er en naturlig del av følelseslivet, akkurat som glede og forventning, skuffelse og tristhet. Slike følelser oppstår gjerne når vi blir utrygge og redde for å miste noen vi er glad i og avhengig av. Sjalusi kan også komme når vi ser at andre har ting som vi selv ønsker oss, eller hvis vi føler at vi blir nedvurdert og tilsidesatt, f.eks. i forbindelse med en jobb.
Sjalusi fører ofte med seg sterke følelser som sinne, fortvilelse og misunnelse, kanskje hat og hevngjerrighet. Når vi blir sjalu, kan vi få lyst til å ødelegge og knuse den eller det som står i veien for det vi selv vil ha. Slike ”stygge” tanker gir oss dårlig samvittighet, og vi lærer gjerne tidlig i livet at det er stygt å være sjalu. Hvis foreldrene ikke godtar slike følelser hos seg selv, kan det bli vanskelig for dem å forholde seg til sjalusireaksjoner hos sine barn på en saklig måte.
Hvorfor blir barn sjalu når det kommer nye søsken?
Barns trygghet og selvfølelse henger sammen med den positive tilknytningen de har til andre mennesker, først og fremst til foreldrene og den nærmeste familien. Når barna føler seg elsket, sett og bekreftet, blir de trygge og glade. Alle barn ønsker nok å være i sentrum og å ha foreldrenes udelte oppmerksomhet. Når det kommer nye barn i familien, må foreldrene nødvendigvis dele seg på flere, og eldre søsken får kanskje mindre oppmerksomhet enn de har vært vant til. Da kan barna bli utrygge og lure på om ikke mor og far er like glad i dem som før. Sjalusien er dermed knyttet til angsten for å miste den trygge tilknytningen til foreldrene.
Nyfødte barn får vanligvis både presanger, skryt og beundring fra alle som kommer på besøk, ikke minst fra besteforeldrene og andre i den nærmeste familien. Barn er konkrete i sin tankegang, og kjærlighet blir lett knyttet sammen med det å få. Den som gir meg presanger, er snill og bryr seg om meg. Søsken kan føle seg tilsidesatt og bli sjalu på babyen som liksom får alt barnet selv ønsker seg; gaver, oppmerksomhet og beundring. Ikke rart de kan ønske ”inntrengeren” dit pepper´n gror!
For å begrense slike sjalusireaksjoner, er det fint om besøkende har med en liten presang til eldre søsken og passer på å vise dem oppmerksomhet. Spebarnet har jo strengt tatt ikke noe behov for å bli gjort stas på. Det skjønner ikke noe av det hele, men for søsken kan det være en vanskelig omstillingsperiode.
Barn er forskjellige
Barn kan reagere ulikt på det å få søsken. Noen viser nesten umiddelbart protest og sjalusi, andre virker stolte og glade, mens atter andre nærmest ser ut til å gi blaffen. Noen barn er fra naturens side temperamentsfulle og viser sine følelser på en åpen og direkte måte, med alt fra gledeshyl til raseriutbrudd. Andre barn er roligere og sindigere og lar seg ikke så lett vippe av pinnen.
Det utadvendte barnet kommer ofte rett ut med alt, mens det mer innadvendte barnet gjerne holder sine tanker og følelser for seg selv. Ved familieforøkelser er det viktig å ha et våkent øye for større søsken og prøve å opprettholde mest mulig av den stabile kontakten og oppmerksomheten de har vært vant til. Ekstra oppmerksomhet fra besteforeldrene kan for eksempel være et godt påfyll når det røyner på.
Forberedelse kan være en god hjelp for barnet
Når det skal komme et nytt barn i familien, kan foreldrene legge et godt grunnlag hos søsken ved å vise at de gleder seg til det nye barnet. En slik positiv holdning formidler at barn er til glede, og dette gjelder både for dem som allerede er der, og den familien venter på. God forberedelse kan gjøres på mange måter. Billedbøker kan fortelle både om det ufødte barnets utvikling og om nyfødtes ve og vel. Søsken kan synes det er spennende å være med på å finne frem utstyret fra da de selv var små; babytøy, barnevogn, stellebord etc.
Ved innkjøp av nytt utstyr kan kanskje barna få velge noe av det som skal kjøpes. Det gjør godt for barnas selvfølelse å høre hvor flinke de har vært til å velge, og da er det kanskje ikke så nøye om ungene velger en annen farge eller et annet mønster enn dere selv hadde tenkt?
Det å få søsken medfører store forandringer i barnas dagligliv, og selv med god forberedelse kan barna bli sjalu på den nye babyen. Det er vanskelig for småbarn å forestille seg noe som de ikke har erfaring med fra før, og noen blir skuffet over familiens nye tilskudd. Det var ikke slik de hadde tenkt seg det!
Noen barn oppfører seg mer småbarnslig når de får søsken, og må plutselig ha hjelp til ting de fint mestret alene tidligere. Mas om hjelp kan egentlig være en bønn fra barnets side om ikke å bli oversett, utestengt og glemt. Søsken kan tumle med mange forvirrete tanker og følelser. Når det er så stas med den lille babyen, må vel det bety at mor og far synes det er finest å være liten og hjelpeløs?