Kroppen skal normalt forsvare seg mot fremmede proteiner, men hos allergikere er denne immunreaksjonen uhensiktsmessig kraftig. Det oppstår en tilstrømming av betennelsesceller til slimhinnene i luftveiene (astma og høysnue), eller til huden (eksem). Dette gir så opphav til symptomer.
Allergikere har ofte i tillegg en økt generell overømfintlighet i slimhinnene i luftveiene. Det gjør at symptomer også kan utløses eller forverres av ikke-allergiske faktorer som infeksjoner, tobakksrøyk eller andre luftveisirritanter. Mange allergiske barn har også en noe økt ømfintlighet i tarmen uten at det dreier seg om egentlig matallergi. De kan derfor få symptomer selv om de holdes borte fra det de er allergiske mot.
Hvorfor får noen allergi?
Allergiutvikling er et resultat av både arv og miljø. Dersom begge foreldrene er allergiske, er sjansen for at barnet utvikler allergi 60–70 prosent. Hvis bare en av foreldrene er allergisk, er sjansen ca. 30 prosent hvis ingen av foreldrene er allergiske, 10–20 prosent. En arver tendensen til å utvikle allergi, ikke en bestemt allergisk sykdom.
I tillegg til denne varierende disposisjonen vil ytre påvirkning fra miljøet bidra til at noen utvikler allergi. Mest utsatt er trolig barnet i de første ukene og månedene. Muligens starter påvirkningen allerede i fosterlivet.
Hvorfor øker forekomsten av allergi?
For bare 50 år siden var allergiske sykdommer sjeldne. Nå er 30–40 prosent av befolkningen allergiske på en eller annen måte, og økningen er klart størst i land med en vestlig livsstil. En har trodd at luftforurensning og dårlig innemiljø hadde skylden for mye av denne økningen, men andre faktorer ser ut til å være vel så viktige. Barn i vestlige land har i dag færre infeksjoner i de første leveårene og færre normale bakterier i tarmen. Immunsystemet deres utsettes derfor i langt mindre grad for påvirkninger og utfordringer enn det det er tilpasset for. Dermed kan immunsystemet i stedet reagere på andre fremmede stoffer, som barna da blir allergiske mot. Endringer i kostholdet kan også bety noe. Vi trenger ennå mye mer kunnskap om hvorfor allergi utvikles og hvordan utviklingen kan motvirkes.
Reaksjon på matvarer
Den allergiformen som er mest dominerende i det første leveåret, er matallergi, spesielt mot egg og kumelk. Spebarnets tarm skal venne seg til en rekke matvarer som inneholder proteiner som er fremmede for kroppen. Det dannes forsvarsstoffer (antistoffer) mot fremmedproteinene, men hos dem som blir allergiske, blir antistoffnivået så høyt at det starter en reaksjon i immunsystemet. Dette fører så til symptomer som atopisk eksem, brekninger, magesmerter, diaré, og i sjeldne tilfeller, allergisk sjokk.
De aller fleste spebarn som blir allergiske mot egg eller kumelk, vil utvikle en toleranse for disse matvarene i løpet av barneårene og vil etter hvert tåle dem. Det samme gjelder de få som er allergiske mot hvete. Allergier mot fisk, erter, peanøtter, nøtter og skalldyr varer vanligvis lenger, ofte livet ut. Matallergi behandles vanligvis ved å unngå de matvarene barnet reagerer på. Det er viktig at dette gjøres i samarbeid med lege eller annet helsepersonell. Ved ekte melkeallergi etter ammeperioden kan legen skrive resept på et melkeerstatningsprodukt. Dette dekkes av NAV (trygdekontoret).
Atopisk eksem
Atopisk eksem starter ofte i barnets første leveår. Graden av eksem kan variere. Ofte begynner det i ansiktet og på kroppen, etter hvert gjerne i albuebøyninger, knehaser og på håndledd. Barn med atopisk eksem har en ømfintlig hud som er spesielt utsatt for uttørring, og som gjerne klør. Ved oppkloring kan eksemet bli væskende og infisert. Dette vil igjen øke kløen. En vond sirkel er dermed i gang.
Den viktigste behandlingen av atopisk eksem er å motvirke uttørring. Det kan gjøres ved å unngå sterke såper, overdreven vasking og bading, og ved å smøre huden med mykgjørende kremer. For å bryte den vonde sirkelen vil det noen ganger være nødvendig å smøre med betennelsesdempende kremer og salver eller å behandle eventuelle infeksjoner.
Mange barn med atopisk eksem har allergi – ofte mot matvarer. De har også en vesentlig økt risiko for å utvikle andre allergier senere, allergier som igjen kan gi astma eller høysnue. Når det foreligger matallergi og atopisk eksem samtidig, kan inntak av mat barnet er allergisk mot, forverre eksemet. Matallergien vil likevel ikke i seg selv være årsaken til eksemet, bare en av flere forverrende faktorer. Selv om barnet holdes borte fra mat det ikke tåler, vil det likevel kunne ha tørr hud og eksem som må behandles.
De fleste barn med atopisk eksem har ikke matallergi, selv om de har en økt risiko for å utvikle andre allergier senere.
Denne artikkelen er hentet fra Spebarnsboken. Forfatteren er barnelege og arbeider til daglig ved Stavanger Uiversitetssykehus.